Hva gjør du som leder når ting blir vanskelig? Velger du å bruke tiden på noe enklere? Eller hiver du deg over muligheten til å lære noe nytt?
Jeg har i den senere tid blitt oppmerksom på forskningen til Carol Dweck. Hun tar for seg to ulike måter å tenke på, fastlåst eller utviklende tenkemåte (fixed eller growth mindset).
Veldig forenklet sier Dweck at den som har en fastlåst tenkemåte tror det finnes et tak for hvor mye en har mulighet til å utvikle seg. Den som har en utviklende tenkemåte tror man kan lære det man vil.
Det er gjort mange eksperimenter rundt forskningen til Dweck. Noen av dem viser at bare det å bli eksponert for det teoretiske rammeverket rundt måten vi tenker på, gjør at mange klarer å tilegne til seg enda mer kunnskap og øker prestasjoner!
Min første tanke i møte med denne forskningen var at jeg selv har en utviklende måte å tenke på. Ambisjonen er å gjøre livet mitt større, ikke mindre! Så begynte jeg å tenke litt grundigere på dette, selvransake. Jeg begynte å analysere tidligere ansettelsesforhold, deriblant i flere store internasjonale selskaper. Hva har jeg jobbet med? Hvilke utfordringer jeg har fått og tatt? Hvilken tenkemåte og hvilke strategier har jeg brukt? Dessverre er jeg utstyrt med en underbevissthet og magefølelse som nekter å holde noe skjult for meg. Det jeg så, på min reise bakover i tid, var at i situasjoner hvor jeg var trygg og kompetent, leverte jeg ofte mer enn det som var forventet. Beste praksis prosjektledelse!
Men utviklet jeg meg? Egentlig ikke. Det som kanskje er mest vanskelig å erkjenne, er at jeg ofte skygget banen når jeg ble presentert for prosjekter hvor jeg IKKE følte meg trygg, hvor jeg IKKE følte meg kompetent. Den ”flinke gutten” i meg ble redd. Redd for å bli avslørt som inkompetent og mislykket, og for å ikke levere 110%. Det siste jeg ville var å risikere å miste en antatt anseelse som ”verdens beste prosjektleder”.
Hvor irrasjonelt er ikke det? Innerst inne visste jeg vel at jeg ikke ville bli fengslet hvis jeg ikke fikk det til. Likevel ble tankene om å lykkes, overskygget av muligheten for å feile. Jeg tror tydeligvis på at min kapasitet er begrenset:
Alt dette er tegn på en fastlåst tenkemåte. Min måte å tenke på begrenset meg og gjorde livet mitt mindre (pokker heller som jeg hater å åpne dører hvor jeg møter meg selv). Hvem vil forresten ansette og jobbe med noen som ikke tar en utfordring? OK. Fint å få det ut egentlig (tror jeg). Men til tross for min åpenbare fastlåste måte å tenke på, har jeg fremdeles et håp om å få ut mitt potensiale og om å være utviklende i mitt tankesett fremover.
Dette blir derfor mine nyttårsforsett til evig tid:
Min ambisjon er tross alt å gjøre livet mitt større, ikke mindre! Så da gjenstår det bare å tenke det. René Descartes sa: Jeg tenker, derfor er jeg. Jeg sier: Jeg tenker, derfor utvikler jeg meg.
Da jeg var 5 år gammel lærte jeg meg å sykle, til tross for skrubbsår, plaster og tårer.
Nå er jeg voksen og vil lære å sykle på nytt.
Jon er siviløkonom fra NHH og har i tillegg en mastergrad i endringsledelse. Han er sertifisert coach og prosessveileder og har erfaring fra en rekke organisasjoner.
I strategiprosesser er ledere opptatt av å identifisere visjoner, mål og ambisjoner for deretter å organisere bedriften slik at verdikjeden skaper best mulige marginer. Vi kaller denne delen av strategien for den «formelle strategien».
Henryk Syse foreleser alltid på Flytprogrammet. Det er en opplevelse som fester seg. Han har en evne til å understreke sammenhengen mellom gode verdier og makt. Det er en viktig erkjennelse for alle i lederposisjon.
Jeg kom inn med en viss oppfatning av hva ledelse er, men all informasjonen og innsikten jeg har fått underveis, og de gode diskusjonene vi har hatt, har helt klart gitt meg en bedre forståelse for faget.
© 2024 Flyt Ledelse AS - Org.nr: 913 537 297 - Utviklet av goCre8